Spillhistorie

Historiske kilder viser at det har blitt veddet til alle tider. Opp gjennom historien har man veddet i nesten alle kulturer og sivilisasjoner som Kina, India og Egypt for ikke å glemme det gamle Roma. Kanskje der det å gamble rett og slett en del av menneskets grunnleggende behov?

Organiserte sportsveddemål tok av på galoppbanene som oppsto i USA på 1800-tallet. Men det var først på 1900-tallet at det skjøt virkelig fart, da menigmann fikk mer fritid. Først brukte man et auksjonssystem. De som veddet satset på en andel som representerte en hest i et gitt løp. I dette systemet var de budgiverne som selv automatisk satte oddsen. Alle budgivere konkurrerte om full pott, og den som hadde lotten for den vinnende hesten fikk den. Hester som var antatte vinnere kunne bli auksjonert bort til svært høye priser, fordi den som eide denne andelen hadde de største sjansene til å vinne potten. Lavere rangerte hester ga budgiverne en sjanse til å inngå et mindre veddemål med redusert sjanse til å vinne.

Auksjonssystemet var begrenset, fordi kun de som kjøpte en andel av hestene som skulle løpe var med i veddemålet. Selv om noen åpnet for flere auksjoner i et enkelt løp, ble det ikke mange som kunne delta. Løsningen var å tilby odds på hver hest. Høye odd (som 50-1) betød stor utbetaling, men mindre vinnersjanser. Hester med lavere odds (f.eks. 5-1) lå bedre an til å vinne, men ga en bedre vinnersjanser.

Et lignende system ble brukt på andre sportsarrangementer som boksing og tidlige fotballkamper. Det var vanskelig for oddsmakerne å sette oddsen nøyaktig, og når et overraskelseslag plutselig vant, kunne det bli store tap for bookmakerne. Rundt annen verdenskrig ble poengspredningskonseptet utviklet. Det førte til at det ble stadig mer populært å inngå sportsveddemål. Kringkastingen av sport på TV sørget for videre vekst. Sport ble stadig mer populært, noe som igjen gjorde sportsveddemål mer populært, og dette igjen fikk folks begeistring for sport til å øke.